Sidebanen

For ca. 2 år siden nedsatte Sagelvas Venner en arbeidsgruppe som skulle se på muligheten for å få fram og fortelle historien rundt Strømmen sidebane – Norges første industrispor. Sporet ble anlagt fra Strømmen stasjon ned til sagene nederst i Sagdalen og ble tatt i bruk 1852/53. Nå har arbeidet kommet så langt at tegninger og prosjektbeskrivelse er utarbeidet og vi er i god dialog med flere instanser i kommunen.

Helt konkret ønsker vi å lage et minnesmerke over sidebanen ved å anlegge et ca. 30 meter langt spor – delvis på en treviadukt og resten på fylling - med tidsriktig materiell av skinner, sviller, lasker og nagler samt en stoppbukk. Så snart sporet er på plass vil vi prøve å anskaffe to gamle vogner av den type som vi vet har kjørt på sidebanen – gjerne en åpen tømmervogn og en lukket godsvogn.

 Sidebanemonument

Slik tenker vi å realisere prosjektet. Ilustrasjon. R. Halgunset

 

Byggverket ønsker vi å anlegge langs Sagstien mellom nedre pir og dagens jernbanebru. Valg av sted henger sammen med at det her står synlige rester av den originale viadukten ute i elva. Ved lavvann ser man ca. 15 stokker av fundamentet som stikker opp av elva.  Disse stokkene er så godt bevart at man kan danne seg et godt bilde av hvorledes konstruksjonen var plassert på skrå over elva. Stokkene framstår i dag som et monument over svunnen tid, men som dessverre bare et fåtall har kunnskap om. Sagelvas Venner ser i dag dette som en kulturarv som det er verdt å fortelle historien rundt.

Stokker i elva

Ved lavvann i Sagelva kan man tydelig se hvor tre-viadukten i sin tid førte sidesporet over elva.

 

Per i dag har vi fått tilsagn om et komplett 30 meter langt spor fra ca. 1920. Dette sporet ligger på Otta stasjon og så snart snøen forsvinner skal vi dra og besiktige dette meteriellet. Gamle stolper til viadukten har vi også fått tilsagn om og ligger klar for avhenting på Lesja.

 

Litt av historien bak Strømmen sidebane

 

Kart over Sagdalen

Kart som viser hovedbanen og sidebanen ca. 1854

 

Under byggingen av hovedbanen fra Christiania til Eidsvoll i 1852-54 ble det reist krav fra sageierne langs Sagelva om at det måtte bygges et jernbanespor langs elva for transport av tømmer til sagene og ferdig trevirke inn til Christiania. Hovedgrunnen til kravet var at elvepassasjen under den nye jernbanebrua mellom Rælingen og Lillestrøm ble så smal at det ikke lenger ble mulig å fløte tømmeret fra Glommavassdraget og opp til Skjærvagapet. Stortinget behandlet saken og det ble vedtatt at banen skulle bygges etter samme normer som hovedbanen.

Sidebanen ble anlagt fra Strømmen stasjon og den sto ferdig for prøvedrift 5. november 1852. Dette ble dermed det første industrisidesporet i Norge utenfor Christiania. Legg merke til at dette er nesten 2 år før den offisielle åpningen av hovedbanen som skjedde 1. september 1854.

Etter etablering av sidesporet ble tømmeret transportert på hovedbanen fra Lillestrøm til Strømmen. Her ble vognene skiftet over til sidebanen og kjørt ned til sagene langs Sagelva. Ferdig plank ble på tilsvarende måte fraktet fra sagene via Strømmen stasjon til Christiania. Etter dette ble det slutt på hestetransporten og alle dens ulemper – sesongarbeid, oppstalling, fôr og hestemøkk, innlosjering av hestekarer mv.

Sporet ble anlagt på vestsiden av elva helt ned til der hovedbanen krysser Sagelva. For å komme videre nedover mot sagene i Skjærvagapet ble det nødvendig å føre sporet over på østsiden av elva via en tre-viadukt før det krysset under hovedbanen. Den gang som nå prøvde entreprenøren å spare penger der det var mulig med det resultat at både banen og viadukten ble underdimensjonert slik at det ikke var mulig å benytte lokomotiver på hele strekningen. Det ble også for lavt under hovedbanen til å komme fram med lokomotiver så i stedet ble det brukt hester til å trekke vognene. Etter mye krangling mellom den engelske entreprenøren, sageierne og kontrollkomiteen for hovedbanen, hvor Robert Stephenson var med, ble det til slutt oppnådd enighet om at standarden skulle heves og nødvendige forsterkninger ble gjort på viadukten og sporet på oversiden. Høyden under hovedbanen ble det ikke gjort noe med så antagelig har ikke nederste delen av sporet blitt trafikkert med lokomotiver.

Den nederste delen av sporet var intakt helt fram til rundt 1900 da arbeidet med dobbeltsporet på hovedbanen startet. Ut fra regnskapet for Strømmen sidebane kan man med stor sikkerhet si at viadukten ble revet rett før jul i 1899. Sporet rett på oversiden av viadukten var i bruk mange år etter dette og de siste restene ble fjernet i forbindelse med utbyggingen på Flaen for noen år siden. I dag er det bare den delen av sporet inn til den tidligere Strømmen Værksted som er synlig.
Bildet nedenfor viser sidebanen som krysser elva og forsvinner under brua for hovedbanen. Bildet er tatt rundt 1865. Vogna som står på sidebanen er en såkalt stoppvogn eller bremsevogn som ble brukt til å bremse togsettet når det skulle kjøres ned mot sagene i Skjærvagapet. Legg merke til det solide rekkverket på viadukten. Dette var for at hestene ikke skulle løpe ut og falle i elva.

Sidebanen

Bildet er tatt (ca. 1865) fra Flaenområdet mot nord og viser hvor sidebanen krysset under hovedbanen. Gården oppe til venstre er Tårnet som fortsatt eksisterer. Dagens Strømmensag ligger i området bak jernbanevogna ned til høyre.