Fiske ved Skjærvafossen

Fortalt av Kristian Korsmo (1925-2010)

En del av oss sagdalsgutta var ivrige fiskere. Favorittplassen var ved Skjærvafossen og stranda utover mot Kattøya - ei øy som forsvant etter hvert som sundet inn mot land grodde igjen. Langs denne stranda var det ganske dypt før krigen.

Fiskeredskapen var ikke noe å skryte av. Først var det å finne ei knappenål i mors sysaker - noen av disse var myke så de kunne bøyes til fiskekroker. Så var det å tigge til seg litt lintråd, den var sterk og fin. Så var det å gå ned til Kølabånn og finne seg en fiskestang. Vi lærte tidlig å bruke en tollekniv. Det hendte jo at det ble noen blodige fingre, men sårene grodde fort. Den dag i dag har jeg et minnesmerke på venstre tommel fra den gangen.

Skjaervasaga

Skjærvasaga rundt 1930 - du kan se Kristian Korsmo ved Skjærvafossen.

Som agn brukte vi ofte fluer - dem var det nok av den gangen. Når vi brukte flue fikk for det meste laue. Ellers brukte vi mark og noe vi kalte for sug. Det var en larve som hadde kapslet seg inn i et hylster og så ut som en liten pinne. Denne larven fant vi i Sagdalselva fra brua og oppover.

Det var jo ikke noe mothake på knappenåla, så vi måtte opparbeide en viss teknikk for å få fisken på land. Da vi ble noe større fikk vi ordnet oss med lange bambusstenger., vanlig fiskesnøre og fiskekroker med mothake. Det var veldig mye fisk nedenfor fossen og langs land videre utover. De fiskene jeg kan huske vi fikk var laue, mort, flire, brasme, abbor, gjedde, sik, ørret, raufjøring og ruskule.

Vi prøvde også å fiske mellom det gamle spinneriet og Skjærvafossen, men her var det lite fisk å få. Jeg kastet en gang ut en liten teine i en evje ved Kølabånn, men fikk bare en liten abbor. Men Albert Sersjant fortalte meg at han en gang i sin ungdom hadde fisket mye gjedde nedenfor spinneriet, så det hadde nok vært ei god fiskeelv i tidligere tider.