Sagelvas Venner hadde nylig sin årlige ryddedugnad langs elva. Med 30 innsatsfylte kvinner og menn ble det gjort mye godt arbeid i løpet av dagen.

Under arbeid med å bedre sikten fra Sagstien ned mot elva ble det nødvendig å gå inn i skog vi ikke har ryddet tidligere. Etter å ha fått vekk det meste av krattet ble det med ett klart at vi sto overfor restene etter en sag fra 1600-tallet.

Det har vært allment kjent at Garmann sag lå i dette området – mellom Flaendammen og dagens Øvre Pir. Men den tette skogen og et vanskelig tilgjengelig terreng har gjort at omfanget av den gamle steinmuren ikke har latt seg fastslå slik vi nå har mulighet for.

Garmann sag

Dette bildet er tatt fra motsatt elvebredd, og viser steinmuren langs elva. Øverst til venstre ses Øvre Pir. Foto Svein O. Arnesen

 

Garmann sag

Bildet tatt i retning Flaendammen. Her ses den nederste enden av steinmuren i forgrunnen. Foto Steinar Bunæs.

 

Stor kulturhistorisk verdi

Funnet må karakteriseres som et kulturminne av ekstraordinær verdi – kanskje er dette det eneste gjenværende fundamentet fra sagæraen ved elva. Demningene er selvfølgelig også et håndfast bevis på sag- og møllevirksomheten, men av selve sagene er det meste borte.

(Bråte sag ble betydelig endret da Strømmen Trævarefabrik og senere virksomheter overtok, også Flaen sag ble påbygd med annen industrivirksomhet. Begge disse har derfor fått sagperioden "utradert". Restene etter de opptil 30 øvrige sagene langs elva er også forsvunnet.)

Videre varetakelse av funnet

Ved anledning skal det selvfølgelig foretas ytterligere rydding, slik at den lange steinmuren kommer til sin fulle rett. En opplysningstavle av samme type som ellers ved elva står også på planen.

 

Garmann sag

Garmann sag lå på grunn som opprinnelig tilhørte gården Vestby, men som etter hvert kom inn under gården Stalsbergs eie. Stalsberg skiftet eier flere ganger, en av dem var Johan Garmann d.y. (1610-1673). Garmann var en danskfødt embets- og kjøpmann som fra 1628 virket i Christiania. Han knyttet seg tidlig til stattholder Jens Juel, og fikk gode handelskontrakter med kronen. Gjennom en rekke salg og bytte av eiendommer ble han en meget holden mann. I 1664 eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i Aker, på Romerike og i Østerdalen.

Han ble eier av Stalsberg i 1648, og hans ætt kom til å eie gården fram til 1751. Navnet hans er senere blitt knyttet til den saga vi nå har funnet restene etter. Senere kom den mer kjente Bernt Anker (1746-1805) inn som eier av Stalsberg og Garmann sag.

Garmann sag hadde sin velteplass rett nord for dagens Strømmen kirke – derfra ble tømmeret via en ravine ført i en tømmerrenne direkte ned til saga.